NHOs medlemsundersøkelse: God markedssituasjon, svakere utsikter

Nyhet, Økonomisk politikk og analyse

Publisert

NHOs medlemsundersøkelse i juli viser at situasjonen er god blant medlemsbedriftene. To av fem oppgir markedssituasjonen som god, mens mindre enn én av ti oppgir situasjonen som dårlig.

Markedssituasjonen har i all hovedsak vært stabil de siste tre månedene. Samtidig har utsiktene gradvis svekket seg over den samme perioden. 22 prosent av bedriftene venter nå bedring i markedssituasjonen de neste 6 månedene, 21 prosent venter forverring.  

- Differansen mellom andelen optimister og pessimister er det laveste siden januar, da omikronbølgen fortsatt preget aktiviteten og utsiktene. Nåsituasjonen er god, men utflatingen i bedriftenes markedsutsikter kan tyde på at vi nærmer oss et toppnivå, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.  

Kraftig kostnadsvekst og økte renter 

Bakteppet for de svekkede utsiktene er blant annet høy kostnadsvekst. 85 prosent av bedriftene oppgir at innkjøpsprisene har steget mer enn normalt de siste tre månedene, 47 prosent sier at prisene har steget mye mer enn normalt.  

- Andelene som oppgir høy kostnadsvekst er ikke mye endret siden spørsmålet sist ble stilt i april. Det kan tyde på at kostnadsbildet i hovedsak ikke er vesentlig forverret siden da, sier Dørum. 

Nær halvparten av bedriftene (47 prosent) vil øke sine salgspriser mer enn den generelle prisveksten. Dette er på linje med andelen i april, men godt over andelen i september i fjor, da bare en tredel av medlemsbedriftene ville øke prisene mer enn den generelle prisveksten. Hovedårsakene til økte salgspriser oppgis å være dyrere innsatsvarer (88 prosent), økte arbeidskraftkostnader (60 prosent) og økte fraktkostnader (57 prosent). 

Samtidig oppgir mer enn halvparten at økte innkjøpspriser vil gi redusert driftsresultat, hvor 20 prosent venter en stor nedgang og 37 prosent venter middels nedgang.  

- Slik de historiske erfaringene også tyder på, vil økte kostnader i noen grad veltes over i økte utsalgspriser. Men forbrukeren vil ikke ta hele regningen. En betydelig andel av bedriftene venter svakere driftsresultater som følge av prisveksten, fortsetter Dørum. 

Oppå dyrere innsatsvarer kommer høyere renter. Norges Bank hevet nylig styringsrenten, og varsler ytterligere syv rentehevinger à 0,25 prosentpoeng frem mot sommeren neste år. Omtrent hver fjerde bedrift oppgir at dette vil bety enten en stor eller en middels reduksjon i planlagte investeringer.  

Næringsmessige variasjoner 

Alle NHOs landsforeninger har overvekt av bedrifter som vurderer situasjonen som god. Men variasjonen er stor, fra en netto overvekt som vurderer situasjonen som god kontra dårlig på 17 prosent i Norges bilbransjeforbund, til 61 prosent i Energi Norge.  

I fire av landsforeningene er det en overvekt av pessimister, hvor flere venter forverring enn bedring de neste seks månedene: Byggenæringens Landsforening, NHO Mat og Drikke, Norges Bilbransjeforbund og Interimsgruppen (hovedsakelig bestående av Byggmesterforbundet). Dette er i stor grad de samme bransjene som er hardest rammet av økte kostnader.

Hver femte bedrift måtte tilpasse seg Ukrainakrigen

Bedriftene ble også spurt i hvilken grad de har måtte reorientere seg mot nye markeder eller leverandører som følge av krigen i Ukraina. Bortimot hver femte bedrift (17 prosent) oppgir at de måtte skifte leverandører som følge av krigen i Ukraina, mens bare et fåtall (4 prosent) har måttet utvikle nye markeder.

- Norske forbrukere blir i liten grad rammet direkte av krigen. Effekten inn mot norsk økonomi går hovedsakelig gjennom vanskeligere tilgang på- eller dyrere råvarer. Svarene i undersøkelsen bekrefter altså inntrykket av at krigen rammer norsk økonomi og næringsliv mer på tilgangssiden enn på avsetningssiden, avslutter Dørum.