Foto: Moment Studio
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett øker regjeringen den offentlige pengebruken mens skattetrykket på næringslivet opprettholdes. - Regjeringen burde bruke mindre penger, og bruke dem annerledes, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
- Når regjeringen velger å øke den offentlige pengebruken og samtidig opprettholde skattetrykket på næringslivet, rammer dette bedrifter over hele landet, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.
I statsbudsjettet for 2023 la regjeringen vekt på at økt pengebruk kunne føre til ekstra prisstigning og strammet derfor inn ved hjelp av en stor skatteregning til bedriftene. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett møter regjeringen økte renter og priser med å bruke mer oljepenger på offentlig sektor.
- Regjeringen opprettholder de høye skattene som kom i statsbudsjettet for 2023. Dette gjør det vanskeligere for norske eiere og norsk næringsliv å omstille seg og skape flere lønnsomme jobber i omstillingen til en grønnere økonomi, sier Almlid.
Regjeringen legger opp til å bruke så mye oljepenger at taket i handlingsregelen blir nådd. Selv om mye av økningen skal brukes utenlands, er NHO bekymret for presset dette vil skape i norsk økonomi. Eksperter mener dette kan bety at renta vil gå mer opp enn det Norges Bank har lagt til grunn. Regjeringen selv har doblet sitt anslag på prisvekst til 5,4 prosent fra i fjor høst.
- Høyere prisvekst og høyere rente rammer bedriftene direkte, legger han til.
Samtidig som regjeringen bruker mer oljepenger går ingen av de nye skattene fra i fjor ned.
- Når man er villig til å bruke 56 nye milliarder kroner fra oljefondet, burde man for eksempel klare å kutte den midlertidige arbeidsavgiften, sier Almlid.
Han legger til:
- Vi mener det er klokt av regjeringen å utsette grunnrenteskatt på landvind, for å ta seg tid til å behandle den ordentlig før den eventuelt innføres. Det er vanskelig å forstå at de ikke også utsetter og tar seg tid til en forsvarlig utredning av grunnrenteskatt på havbruk.
