Nødvendig med sporskifte i offentlig sektor

Nesten en tredel av alle sysselsatte jobber i offentlig sektor. Dette er det høyeste av alle industriland. En stor offentlig sektor reflekterer dels at samfunnet har høye ambisjoner for velferden, dels hvilke valg som er tatt om organiseringen av produksjonen, og dels at man har hatt råd til et høyt ambisjonsnivå.

Med dette møter vi to overordnede problemstillinger. For det første nytter offentlig sektor en så stor del av samfunnets samlede ressurser at nasjonale produktivitetsutfordringer også må adresseres i offentlig sektor. Om ikke en tredel av ressursene brukes best mulig, blir også den samlede verdiskapingen skadelidende. For det andre må velferden finansieres. Et høyt utgiftsnivå må gå hånd i hånd med et høyt inntektsnivå, herunder – og i første rekke – et høyt nivå på skatter og avgifter relativt til samlet verdiskaping. Men i tillegg har vi i motsetning til andre land kunnet ty til oljepenger. På 2017-budsjettet finansieres hver femte utgiftskrone av overføringer fra oljefondet. 

Dette handlingsrommet svekkes fremover. De viktigste grunnene til det er økende utgifter til en aldrende befolkning, forventninger om lavere underliggende økonomisk vekst, lavere forventet avkastning av oljefondet fremover og at bruken av oljeinntekter som andel av fastlandsøkonomien vil avta etter hvert som inntektene fra oljeutvinningen reduseres.

I Økonomisk overblikk beskriver vi noen veivalg vi står foran når vi skal adressere disse utfordringene. Vi ser nærmere på hvordan privat sektor kan bidra gjennom en fornuftig arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor. Vi ser også på kostnadene ved skattefinansiering, hva offentlig sektor bruker penger på og enkelte effektivitetsaspekter ved pensjonssystemet, helsesektoren, utdanningssektoren og dessuten kommunesektoren.

Økonomisk overblikk 3/2017