Statsbudsjettet: Påfører bedriftene skattesjokk

Nyhet, Økonomisk politikk og analyse

Publisert

Ap-Sp-regjeringen er enige med SV om Statsbudsjettet for 2022. – Dette budsjettet treffer feil i en tid der bedriftene og eierne deres trenger rammevilkår som gjør det mulig å skape nye grønne arbeidsplasser, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Se SVs pressemelding om det rødgrønne budsjettet.

- Ap-Sp-regjeringen påfører bedriftene et skattesjokk. Forliket med SV gjør det vanskeligere å drive bedrift i Norge, sier Almlid.

Stortinget ber også regjeringen innen mars nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Dette mener Almlid er helt feil strategi for å trygge velferdsstaten videre.

 - Regjeringen må forstå at ikke alt kan løses av det offentlige. Utfasing av privat drift i velferdstjenester er feil medisin. Det siste året har private bedrifter i vesentlig grad bidratt til både vaksiner og testing i en periode hvor det offentlig ikke har hatt mulighet til å håndtere alt. Dette er lærdommer om privat og offentlig samarbeid som vi må ta med oss videre for å sikre velferdsstaten. Det er viktig å bevare og modernisere velferdsstaten, men regjeringen burde også satse på å utvikle bedriftene og kompetansen til arbeiderne som betaler skatt og bidrar til finansieringen av den, sier Almlid. 

 Dette betyr statsbudsjettet for bedriftene:

  • Formuesskatten skjerpes ytterligere. Arbeidende kapital skal verdsettes til 75 prosent (opp 10 fra tillegget og 25 pst fra Solberg-budsjettet). Det innføres en ny sats for formuer over 20 millioner kroner på 1,1 prosent.  Ekstraregningen for norske eiere i 2022 nærmer seg nå 10 milliarder kroner. En ny metode for verdsetting av dyre boliger skal utredes.
  • Det skal utredes en rekke tiltak for å gjøre det vanskelig for private å drive velferdstjenester på oppdrag fra det offentlige. Det skal utvikles nye modeller som ikke åpner for å ta ut utbytte. Det skal utredes et krav om at selskaper som skal levere velferdstjenester til det offentlige, ikke kan drive med noe annet enn dette. Private barnehager som selges skal meldes til det offentlige, og det skal utredes en forkjøpsrett. Resultatet av disse utredningene kan bli politikk som gjør at det ikke blir lønnsomt for bedrifter å være i markedene for velferdstjenester. Dermed kan det bli dyrere og dårligere tjenester for vanlige folk over hele landet.
  • Det innføres politikk som begrenser petroleumsnæringen, gjennom at det ikke legges ut nye leteområder i 2022, og gjennom at CO2-avgiften på sokkelen øker med 28 prosent. Petroleumsforskning kuttes med 21 millioner kroner, og petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge kuttes med 22 millioner kroner. Det skal forhandles om en klimaavtale med petroleumsnæringen, der SVs forslag om en omstillingsavgift skal vurderes.
  • Kollektivtransporten får en egen pakke med kompensasjon for at trafikken ikke har tatt seg opp etter pandemien. 250 millioner på 2021-budsjettet og 250 millioner i 2022.
  • En rekke klimatiltak skal utredes, flere med relevans for bedriftene. Noen midler ligger også inne i 2022
    • Miljøteknologiordningen styrkes med 50 millioner, og grønn forskning ved universiteter og høyskoler får 40 millioner.
    • Flere tiltak rettet mot bruk av fossile brensler skal utredes, mens biogass og avansert biodiesel skal få nye fordeler.
    • Transport: Krav om nullutslippsferger der det er mulig, med kompensasjon til fylkene – og et påbud for serviceskip. I revidert nasjonalbudsjett skal regjeringen legge frem en plan for å øke elbilandelen blant firmabiler (leasing) og varebiler. I dette budsjettet ligger det en økning til Enova på 350 mill, og verdsettelsen av el-bil i firmabilbeskatningen verdsettes til 80 prosent.
    • Industri: Utrede tiltak for punktutslippskutt i industri.
    • Bygg: Det skal utarbeides en plan for å redusere energibruk i bygg med minst 10 TWh i 2030. Det skal vurderes å flytte støtte til utprøvde Enøk-tiltak til Husbanken. I 2022 ligger det 100 mill til Enova øremerket tiltak i husholdningene.
    • Infrastruktur: Veiporteføljen i NTP skal gjennomgås i lys av klimamålene. Regjeringen skal også følge opp tap av matjord og natur overfor Statens Vegvesen og Nye Veier. Havnetiltak styrkes med 80 millioner. Det skal gjennomføres en full KVU av Nord-Norgebanen før neste NTP.
    • Karbonfangst og lagring: Fortum får støtte på 15 millioner for ny EU-søknad. Også andre avfallsanlegg får støtte til å starte utredning.
  • På innovasjonsområdet er Hydrogen en hovedsatsing. Det skal støttes opp om infrastruktur som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Differansekontrakter er et virkemiddel som kan være aktuelt.
    • Grønn skipsfart – 50 millioner kroner til låneordning
    • SIVA får 40 millioner til testfasiliteter i distriktene
  • Bistandsmidlene til næringsutvikling og handel kuttes med 100 millioner.