I januar 2023 tok NHO og LO initiativ til et trepartssamarbeid om Kraftløftet, som Regjeringen sluttet seg til. Formålet med arbeidet er å sikre at vi har nok kraft til klimaomstilling og grønne satsinger i næringslivet, samt levelige og konkurransedyktige strømpriser i tiden fremover. Kraftløftet skal bidra med kunnskap og innsikt, synliggjøre konsekvensene av ulike veivalg, og fremme forslag til tiltak som gir raskere tilgang på fornybar kraft gjennom økt kraftproduksjon, et bedre strømnett og et krafttak for energieffektivisering og lokal energiproduksjon.
Kraftløftet
På vei mot et kraftunderskudd; om tre år bruker Norge mer kraft enn vi produserer
Vi har laget kartet ved å kombinere offentlig tilgjengelige data fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Dette illustrerer hvordan kraftsituasjonen i Norge kan utvikle seg fra starten av 2024 og frem til 2030 basert på produksjon og forbruk med godkjent nettilkobling. Der kartene ikke spesifiserer noe annet viser de godkjente/resererte tilknytningssaker. Hvis kundene holder sine fremdriftsplaner og fullfører sine prosjekter blir dette realitet.
I tillegg til de nettkundene som er lovet nettilkobling står det en kø med kontrollerte modne prosjekter som ville fått plass om det hadde vært driftsmessig forsvarlig. Det er en egen visning under som viser balansen i 2030 inkludert alle reservasjoner som står i kø. Dersom forbruk med godkjent tilkobling faller bort vil disse rykke fremover i køen og overta plassen. De vil også kunne få godkjent tilkobling om mer nett bygges ut.
Kartet viser balansen mellom forbruk og produksjon i hvert fylke. At et fylke er grønt og har kraftoverskudd betyr ikke nødvendigvis at alle som ber om strøm får dette, fordi det er avhengig av nettkapasitet og andre forhold. Når fylkene har kraftunderskudd vil fortsatt alle få strøm, men fylket vil være avhengig av å få overført strøm fra andre fylker, eller via import fra utlandet. Kartet er totalt sett en illustrasjon som viser hvordan kraftbalansen i Norge vil utvikle seg, og vil bli holdt jevnlig oppdatert med nye data.
Det er også et kart som viser alle tilknytningssaker uavhengig av status. Dette er med for å illustrere hvor mange saker som totalt finnes, men alle disse vil neppe bli realiserte.
Velg år:
Hvordan vi har laget kartet
Vi har laget kartet ved å kombinere offentlig tilgjengelige data fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.
SSB publiserer data for nettoforbruk for elektrisk kraft per kommune. Dette har vi summert opp til hver enkelt kommune. I tillegg til nettoforbruket vil det være nettap i strømnettet. For å beregne dette har vi benyttet SSBs tall for elektrisitetsbalansen og fordelt nettapet likt for alle fylker. Dette blir ikke helt nøyaktige, men presise tall for nettap per fylke finnes ikke.
NVE har data for kraftproduksjon for både vannkraft, vindkraft, solkraft og termisk kraft. Her har vi benyttet årlig normalproduksjon. Den faktiske produksjonen vil avhenge av f.eks. nedbør og vind i løpet av året.
Nettselskapene er pliktige til å tilby nett til de som vil forbruke eller produsere strøm. Dette er regulert i tilknytningsplikten i energiloven. Når det ønskes strøm over gitte grenser er det Statnett involvert. Vi har i de årlige visningene inkludert tilknytningssaker fra Statnett som er reserverte, det vil si at løsningen for hvordan tilknytningen skal gjøres og nødvendige nettprosjekter har startet opp og kunden har fått en oppstartsdato, og gitt at kunden/prosjektet er tilstrekkelig moden. Det er også kart som viser saker som står i kapasitetskø (for eksempel når det ikke finnes tilgjengelig nett) og ett kart for alle tilknytningssaker. Vi knyttet en tilknytningssak til et fylke basert på hvor Statnetts stasjon befinner seg.
Når det gis reservasjoner er denne med en maksimal effekt strøm, målt i megawatt. Basert på anslag fra Thema Consulting og dialog med aktører i de ulike bransjene har vi regnet om effekten til et forventet årlig forbruk i antall terawattimer.
Basert på dette har vi sett på eksisterende forbruk og produksjon og lagt til nytt forbruk og produksjon for å anslå hvordan kraftbalansen utvikler seg i hvert fylke fremover. Fylkene viser med rød eller grønn farge avhengig av om de forbruket er høyere enn produksjonen eller ikke.
Vil du analysere tallene? Vi har laget et dashboard der du kan gjøre dette, og det fungerer best på datamaskin eller nettbrett. Bruk knappen under for å åpne analysedashboardet.
Regionale rapporter
Kraftsituasjonen, både behovene og utfordringene man møter, varierer rundt om i landet. Vi har tidligere laget utfyllende rapporter for hver region. Siden kartet over har nyere tall vil det kunne være avvik. Her finner du de regionale Kraftløftet-rapportene samlet på ett sted:
Omforent strategi for energieffektivisering og lokal solkraftproduksjon
En sikker og forutsigbar krafttilgang er en nødvendig forutsetning for den grønne omstillingen den norske økonomien skal gjennomføre de neste tiårene. Som en del av arbeidet med “Kraftløftet” har LO og NHO utviklet en felles nasjonal strategi for energieffektivisering, varmepumper og solkraftproduksjon på bygg. Strategien inneholder anbefalinger til sektorvise mål og offentlige rammebetingelser, med mål om å sikre god kraftbalanse fremover mot 2030 og inn i neste tiår. Figuren viser kraftbalansen om vi relaiserer NHO og LOs foreslåtte ambisjoner for energieffektivisering og lokal solkraft.
Energibruk i Norge
Både FNs klimapanel og det Internasjonale energibyrået (IEA) peker på fornybar kraft som nøkkelen til gjennomføring av klimaomstillingen. IEA la i september 2023 fram sitt nye Net Zero Roadmap. Net Zero er også lagt inn som en av tre fremtidsbaner i flaggskipsrapporten World Energy Outlook. Økt tilgang til fornybar energi er hovedgrepet for å redusere etterspørselen etter fossile brensler, og IEA ser behov for en tredobling av den globale produksjonskapasiteten for fornybar energi fra 2022 til 2030 for å nå Parisavtalens mål i 2050.
Halvparten av energien som brukes i Norge i løpet av ett år er fossil, fra olje, gass eller kull. Om lag det samme som i 1990, selv om energiforbruket har økt med mer enn 30 prosent i samme periode. Den fossile energibruken er størst i transportsektoren, på sokkelen og i industrien.
Kraftløftet: En helhetlig tiltaksplan for å sikre nok kraft
Her finner du LO og NHOs tiltaksplan for økt kraft- og nettilgang i Norge mot 2030.
Om Kraftløftet
LO og NHO besøker nå i høst alle regioner og fylker for å forklare hva kraftløftet betyr regionalt.
Rapporten fra Thema Consulting viser at hvis man ikke får til kraftløftet med ny kraft og mer nett, blir konsekvensene:
- Tap av arbeidsplasser, både eksisterende og nye
- Tapt konkurransekraft
- Mislykkes i å nå klimamål
- Høyere strømpriser.