Kraftløftet
For å sikre nok kraft til bedrifter, husholdninger og klima.
Vi har laget kartet ved å kombinere offentlig tilgjengelige data fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Dette viser hvordan kraftsituasjonen i Norge vil utvikle seg fra starten av 2024 og frem til 2030 basert på produksjon og forbruk med godkjent nettilkobling.
I tillegg til de nettkundene som er lovet nettilkobling står det en kø med kontrollerte modne prosjekter som ville fått plass om det hadde vært driftsmessig forsvarlig. Dersom forbruk med godkjent tilkobling faller bort vil disse rykker fremover i køen og overta plassen.
Velg år:
Hvordan vi har laget kartet
Vi har laget kartet ved å kombinere offentlig tilgjengelige data fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.
SSB publiserer data for nettoforbruk for elektrisk kraft per kommune. Dette har vi summert opp til hver enkelt kommune. I tillegg til nettoforbruket vil det være nettap i strømnettet. For å beregne dette har vi benyttet SSBs tall for elektrisitetsbalansen og fordelt nettapet likt for alle fylker. Dette blir ikke helt nøyaktige, men presise tall for nettap per fylke finnes ikke.
NVE har data for kraftproduksjon for både vannkraft, vindkraft, solkraft og termisk kraft. Her har vi benyttet årlig normalproduksjon. Den faktiske produksjonen vil avhenge av f.eks. nedbør og vind i løpet av året.
Nettselskapene er plikte til å tilby nett til de som vil forbruke eller produsere strøm. Dette er regulert i tilknytningsplikten i energiloven. Når det ønskes strøm over gitte grenser er det Statnett involvert. Vi har inkludert tilknytningssaker fra Statnett som er reserverte, det vil si at løsningen for hvordan tilknytningen skal gjøres og nødvendige nettprosjekter har startet opp og kunden har fått en oppstartsdato, og gitt at kunden/prosjektet er tilstrekkelig moden. Vi knyttet en tilknytningssak til et fylke basert på hvor Statnetts stasjon befinner seg.
Når det gis reservasjoner er denne med en maksimal effekt strøm, målt i megawatt. Basert på anslag fra Thema Consulting og dialog med aktører i de ulike bransjene har vi regnet om effekten til et forventet årlig forbruk i antall terawattimer.
Basert på dette har vi sett på eksisterende forbruk og produksjon og lagt til nytt forbruk og produksjon for å anslå hvordan kraftbalansen utvikler seg i hvert fylke fremover. Fylkene viser med rød eller grønn farge avhengig av om de forbruket er høyere enn produksjonen eller ikke.
Vil du analyse tallene? Vi har laget et dashboard der du kan gjøre dette, og det fungerer best på datamaskin eller nettbrett. Bruk knappen under for å åpne analysedashboardet.
Energieffektivisering og mer solkraft
Siden høsten 2021 har Europa opplevd høy strømpris og energimangel, noe som skaper grunn til bekymring. Som en del av arbeidet med “Kraftløftet” har LO og NHO utviklet en felles nasjonal strategi for energieffektivisering, varmepumper og solkraftproduksjon på bygg. Strategien inneholder anbefalinger til sektorvise mål og offentlige rammebetingelser, med mål om å sikre god kraftbalanse fremover mot 2030 og inn i neste tiår.
Figuren viser kraftbalansen om vi realiserer NHO og LOs foreslåtte ambisjoner for energieffektivisering og lokal solkraft. Ambisjonen i strategien er 5,5 TWh i ny solkraft, og vi har i figuren satt dette til 5,1 TWh da det er reservert 0,4 TWh som del av "ny produksjon".
Energibruk i Norge
Både FNs klimapanel og det Internasjonale energibyrået (IEA) peker på fornybar kraft som nøkkelen til gjennomføring av klimaomstillingen. IEA la i september 2023 fram sitt nye Net Zero Roadmap. Net Zero er også lagt inn som en av tre fremtidsbaner i flaggskipsrapporten World Energy Outlook. Økt tilgang til fornybar energi er hovedgrepet for å redusere etterspørselen etter fossile brensler, og IEA ser behov for en tredobling av den globale produksjonskapasiteten for fornybar energi fra 2022 til 2030 for å nå Parisavtalens mål i 2050.
Halvparten av energien som brukes i Norge i løpet av ett år er fossil, fra olje, gass eller kull. Om lag det samme som i 1990, selv om energiforbruket har økt med mer enn 30 prosent i samme periode. Den fossile energibruken er størst i transportsektoren, på sokkelen og i industrien.