En fersk rapport fra Oxford Research har kartlagt hvor store ressurser norske bedrifter bruker på kompetanseheving av sine ansatte. Rapporten viser at bedriftene bruker 11,5 milliarder kroner per år i et middels-estimat.
- Ett av de viktigste konkurransefortrinnene for norske bedrifter er at vi har en svært kompetent arbeidsstyrke. Dagens rapport viser hvor mye bedriftene jobber med å oppdatere og ivareta høy kompetanse, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
6 av 10 bedrifter forteller i NHOs kompetansebarometer at de har et udekket kompetansebehov. Konsekvensene er alvorlige – både for den enkelte bedrift og for Norge som helhet: Skrinlagte prosjekter, tapte muligheter, mindre verdiskaping, og mindre grønn omstilling. Et tydelig funn i NHOs kompetansebarometeret 2023 er at bedriftene investerer i egne ansattes kompetanseheving. Omtrent 90 % av bedriftene svarer at dette er aktuelt for å tette kompetansegapet.
- Vi trenger kort og godt et etter- og videreutdanningssystem som i enda større grad tilbyr etterspurt kompetanse. Dette kommer bare til å bli viktigere ettersom arbeidslivet blir mer digitalisert og flere vil stå lengre i jobb, sier Hauglie.
Nå har Oxford Research kartlagt bedriftenes ressursbruk på kompetanseheving. Utredningen har kartlagt total ressursbruk (økonomiske ressurser og arbeidstimer) brukt på kompetanseheving i løpet av et kalenderår. De tre viktigste barrierene mot å gjennomføre opplæringstiltak er tapt arbeidstid, kostnader og mangel på relevante tilbud.
- Rapporten viser at NHO-bedriftene allerede bruker store ressurser på kompetanseheving. Middels-estimatet er på 11,5 milliarder kroner over et kalenderår, sier Hauglie.
Regjeringen har satt ned et utvalg med partene i arbeidslivet som utreder hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet – hvor NHO deltar aktivt. NHO mener det er helt avgjørende at politikken for livslang læring forankres i trepartssamarbeidet.
NHO mener myndighetene må etablere en digital kompetanseplattform for tilbud og etterspørsel av etter – og videreutdanning – for å gjøre det enklere å finne relevante tilbud. Bransjeprogrammene må styrkes og videreutvikles. Vi trenger også et system for etterutdanninger med "Kompetanseattester" og med tilhørende "Kompetansepoeng" for å fremme livslang læring og bedre mobilitet i arbeidsmarkedet.