Øystein Dørum, NHOs sjeføkonom.
NHOs medlemsundersøkelse i august viser en svakere markedsituasjon blant medlemsbedriftene enn i juli. Fortsatt er det et flertall som oppgir situasjonen som god kontra dårlig, men andelen som venter forverring de neste seks månedene har økt.
I august oppga 34 prosent av respondentene at markedssituasjonen var god, mot 11 prosent som oppga situasjonen som dårlig. Dette er en svekkelse fra juli, hvor andelene var henholdsvis 40 og 9 prosent.
Samtidig har utsiktene for de neste seks månedene svekket seg. Andelen pessimister overstiger nå andelen optimister, hvor 16 prosent venter forbedring mot 25 prosent som venter forverring.
- I hovedsak er situasjonen fortsatt god. Men høye strømpriser, prisvekst, knapphet på arbeidskraft og fortsatte forsinkelser i en del verdikjeder skaper problemer for mange bedrifter. Utsiktene fremover antyder at bedriftene ikke venter bedring med det første, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Svekkelsen i markedssituasjonen blant bedriftene i NHOs landsforeninger er bredt basert. Fortsatt er det et flertall i alle landsforeninger som oppgir sitasjonen som god kontra dårlig, men det er store næringsmessige variasjoner. Markedssituasjonen er best i NHO Transport, Sjømat Norge og Offshore Norge (tidl. Norsk olje og gass). Svakest er situasjonen i NHOs nyeste landsforening, NHO Geneo, og i NHO Mat og Drikke.
Også i alle fylkene er det et flertall som oppgir situasjonen som god kontra dårlig. Utsiktene for de neste seks månedene avdekker imidlertid større regionale forskjeller. Kun i Troms og Finnmark er det en svak overvekt av bedrifter som venter bedring kontra forverring de neste seks månedene, mens i alle øvrige fylker dominerer pessimistene. Verst er utsiktene på Innlandet, hvor 10 prosent venter bedring og 39 prosent venter forverring.
- Én årsak til de regionale forskjellene er de høye strømprisene sør i landet. På Innlandet er det eksempelvis mange små bedrifter, blant annet innenfor reiseliv, hvor dette slår hardt ut på bunnlinjen, forteller Dørum.
NHO mener at frontsfagsmodellen gir høy verdiskaping, akseptabel lønnsvekst for landet, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og et lavt konfliktnivå. Bedriftene ble denne gangen spurt om de deler denne oppfatningen. Svarene viser at bedriftene i all hovedsak er enige, hvor to av tre (66 prosent) svarer ja og kun en av femten (7 prosent) svarer nei på spørsmålet. Disse svarene peker mot at det er relativt bred enighet om at systemet for lønnsdannelse gir gode resultater for norsk økonomi.