Globalisering i revers?
Et av de tydeligste tegnene på globaliseringen er nedbyggingen av handelshindre. Dette har bidratt til økt handel og integrasjon på tvers av landegrenser.
Et av de tydeligste tegnene på globaliseringen er nedbyggingen av handelshindre. Dette har bidratt til økt handel og integrasjon på tvers av landegrenser.
Dette har bidratt til økt handel og integrasjon på tvers av landegrenser. Eksempelvis har importtariffene, det vil si toll på importerte varer, i OECD blitt senket fra 5 prosent i 1990 til 1,6 prosent i dag. Denne utviklingen er enda tydeligere i USA, der tollsatsene har hatt en nedadgående trend de siste 200 årene, jf. figuren over. En av forklaringene bak de høye tollsatsene gjennom 1800-tallet var at importtariffer den gang var den viktigste inntektskilden for myndighetene. Økte finansieringsbehov på grunn av krigføring gikk hånd i hånd med økte tollsatser.
En annen viktig forklaring var et politisk ønske om å bygge opp egen konkurransedyktig industrivirksomhet, og at denne i en oppstartsfase måtte beskyttes mot konkurranse fra utlandet. En måte å gjøre det på var å heve tollmurene, og dette var gjennomgangsmelodien på 1800-tallet.* Amerikansk isolasjonisme gikk over i mer handelsliberal retning da man i 1913 innførte føderal inntektsskatt i USA. Da fikk tariffer en langt mindre prominent rolle i økonomien og i politikken for øvrig. Tariffreduksjonene som fulgte ble imidlertid reversert i forbindelse med Den store depresjonen i 1929. Som følge av sviktende aktivitet og høy arbeidsledighet, hevet man importtariffene for å beskytte næringslivet mot utenlandsk konkurranse (Smoot-Hawley-loven i 1930), i håp om at aktiviteten skulle øke og ledigheten falle. Planen fungerte ikke, ettersom USAs handelspartnere gjengjeldte tariffene, og dermed bremset handelen og verdensøkonomien ytterligere.
Det var først i kjølvannet av 2. verdenskrig at USA for alvor tok en lederrolle i utformingen av internasjonale institusjoner. I Bretton Woods-forhandlingene i 1944, som la grunnlaget for etterkrigstidens institusjonelle rammeverk, stod handelsliberalisering sentralt, og med undertegnelsen av Generalavtalen om toll og handel (GATT, senere WTO) i 1947 ble frihandel og tollreduksjoner satt på dagsordenen. Siden den gang har importtollene gradvis blitt senket, og har de siste årene ligget på om lag 1,7 prosent.
Med Trumps inntog i Det hvite hus har proteksjonistisk tankegods igjen fått vind i seilene. Hovedsakelig som følge av handelskrigen med Kina, der importtollen på kinesiske varer i skrivende stund er på drøye 20 prosent, er importtollene økt markert. Økningen markerer et brudd med en over 200-årig trend med gradvis nedtrapping av importtollene. Det store spørsmålet er hvorvidt dette markerer et vannskille i globaliseringen og om vi står overfor et nytt regime i handelspolitikken, eller om det kun er en midlertidig avsporing som vil reverseres på sikt.
*I litteraturen omtales tariffer med sikte på å beskytte egne bedrifter og næringer mot utenlandsk konkurranse som oppfostringstoller (eng. "infant industry argument").