Globalisering i revers?

Dette har bidratt til økt handel og integrasjon på tvers av landegrenser. Eksempelvis har importtariffene, det vil si toll på importerte varer, i OECD blitt senket fra 5 prosent i 1990 til 1,6 prosent i dag. Denne utviklingen er enda tydeligere i USA, der tollsatsene har hatt en nedadgående trend de siste 200 årene, jf. figuren over. En av forklaringene bak de høye tollsatsene gjennom 1800-tallet var at importtariffer den gang var den viktigste inntektskilden for myndighetene. Økte finansieringsbehov på grunn av krigføring gikk hånd i hånd med økte tollsatser.

En annen viktig forklaring var et politisk ønske om å bygge opp egen konkurransedyktig industrivirksomhet, og at denne i en oppstartsfase måtte beskyttes mot konkurranse fra utlandet. En måte å gjøre det på var å heve tollmurene, og dette var gjennomgangsmelodien på 1800-tallet.* Amerikansk isolasjonisme gikk over i mer handelsliberal retning da man i 1913 innførte føderal inntektsskatt i USA. Da fikk tariffer en langt mindre prominent rolle i økonomien og i politikken for øvrig. Tariffreduksjonene som fulgte ble imidlertid reversert i forbindelse med Den store depresjonen i 1929. Som følge av sviktende aktivitet og høy arbeidsledighet, hevet man importtariffene for å beskytte næringslivet mot utenlandsk konkurranse (Smoot-Hawley-loven i 1930), i håp om at aktiviteten skulle øke og ledigheten falle. Planen fungerte ikke, ettersom USAs handelspartnere gjengjeldte tariffene, og dermed bremset handelen og verdensøkonomien ytterligere.

Det var først i kjølvannet av 2. verdenskrig at USA for alvor tok en lederrolle i utformingen av internasjonale institusjoner. I Bretton Woods-forhandlingene i 1944, som la grunnlaget for etterkrigstidens institusjonelle rammeverk, stod handelsliberalisering sentralt, og med undertegnelsen av Generalavtalen om toll og handel (GATT, senere WTO) i 1947 ble frihandel og tollreduksjoner satt på dagsordenen. Siden den gang har importtollene gradvis blitt senket, og har de siste årene ligget på om lag 1,7 prosent.

Med Trumps inntog i Det hvite hus har proteksjonistisk tankegods igjen fått vind i seilene. Hovedsakelig som følge av handelskrigen med Kina, der importtollen på kinesiske varer i skrivende stund er på drøye 20 prosent, er importtollene økt markert. Økningen markerer et brudd med en over 200-årig trend med gradvis nedtrapping av importtollene. Det store spørsmålet er hvorvidt dette markerer et vannskille i globaliseringen og om vi står overfor et nytt regime i handelspolitikken, eller om det kun er en midlertidig avsporing som vil reverseres på sikt.

*I litteraturen omtales tariffer med sikte på å beskytte egne bedrifter og næringer mot utenlandsk konkurranse som oppfostringstoller (eng. "infant industry argument").