Angrepet mot Ukraina: Råd til bedrifter og oppfølging av ansatte

NHO følger situasjonen og vestlige sanksjoner mot Russland. Mange medlemsbedrifter er berørt. Her finner du informasjon om sanksjoner, oppfølging av ansatte, kontrakter til kunder med tilknytning til Russland, kontaktpunkter for næringslivet, cybersikkerhet og annet aktuelt innhold.

Sikkerhetsrådet i FN

Fra et møte i Sikkerhetsrådet i FN om situasjonen i Ukraina. Foto: UN Photo/Loey Felipe.

Sikkerhet for medarbeidere

NHO oppfordrer å følge Utenriksdepartementets reiseråd for UkrainaRussland og Hviterussland.

Sikkerhetssituasjonen i Ukraina er alvorlig og uforutsigbar. UD fraråder reiser til Ukraina og oppfordrer norske borgere å forlate landet. Den norske ambassaden i Kyiv er midlertidig stengt, og ambassaden drives inntil videre fra Warzawa. Muligheten å hjelpe nordmenn i Ukraina er svært begrenset.

  • UDs operative senter i Oslo kan bidra ved behov for assistanse: 
    +47 23 95 00 00

Aktuelt

Informasjon til arbeidsgivere som har jobb å tilby flyktninger

Ukrainere gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Ordningen gjelder fra 11. mars 2022, og innebærer at ukrainere som kommer til Norge og søker beskyttelse (asyl) slipper en individuell vurdering, og i stedet kan gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering etter utlendingsloven § 34.

Ordningen med kollektiv beskyttelse innebærer at det gis oppholdstillatelse for ett år. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent opphold, men kan fornyes dersom situasjonen i Ukraina vedvarer. Denne tillatelsen gir rett til å jobbe i Norge.

Det følgende er ment som praktisk informasjon til arbeidsgivere som ønsker å tilby jobb til flyktninger.


Når kan man begynne å jobbe?

Ukrainere i Norge må søke om beskyttelse (asyl) for å kunne få innvilget kollektiv beskyttelse. Man kan begynne å jobbe når man har fått vedtak om at kollektiv beskyttelse er innvilget.


Hvordan søker man om beskyttelse?

Ukrainske borgere som skal søke om kollektiv beskyttelse kan registrere seg flere steder i landet. De fleste steder må man kontakte politiet for å avtale tidspunkt for registrering.
Informasjon om opphold i Norge for flyktninger fra Ukraina (udi.no)

Må flyktninger som har fått innvilget kollektiv beskyttelse delta i introduksjonsprogrammet?

Nei. Personer som har fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge kan gå direkte ut i ordinært arbeid. Direkte i arbeid – veileder til arbeidsgivere, kommuner og NAV har mer om dette.

Ukrainere som har fått innvilget kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til å delta på kommunalt introduksjonsprogram etter integreringsloven, som blant annet omfatter opplæring i norsk og samfunnsfag. Målet med introduksjonsprogrammet er at flest mulig skal få fotfeste i arbeidslivet gjennom kvalifisering og opplæring tilpasset den enkelte. Lønnet arbeid kan inngå som en del av introduksjonsprogrammet.

Det er vedtatt midlertidige endringer i integreringsloven for å håndtere situasjonen med et høyt antall fordrevne fra Ukraina. Kort oppsummert er introduksjonsprogrammet og opplæringstilbudet gjort mer fleksibelt. Det finnes også et eget "fleksibelt hurtigspor" som inngår som en del av introduksjonsprogrammet. Se mer i Veileder om fleksibelt hurtigspor (imdi.no).

Fullstendig informasjon om hva som nå gjelder med hensyn til arbeid og introduksjonsprogram for ukrainske flyktninger kan leses på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) nettsider:
Om arbeid, opplæring og introduksjonsprogram (imdi.no)

Hvordan kontakte NAV?

NAV er ansvarlig for å matche ledige med bedrifter som trenger arbeidskraft. Bedrifter som har ledige jobber, kan henvende seg til direkte til NAVs markedskontakter i fylkene.

De kan også lyse ut stillinger på NAV arbeidsplassen. Det er også mulig å melde behov via NAVs kontaktskjema for abeidsgivere

Arbeidsgivere kan også kontakte NAVs arbeidsgivertelefon tlf. 55 55 33 36 og blant annet få hjelp til stillingsutlysning.

Dersom det er arbeidsgivere som er representert flere steder i landet kan de kontakte Arbeids- og velferdsdirektoratet ved nav.tjenesteavdelingen.markedskontoret@nav.no.

NAV har også publisert informasjon til flyktninger på Ukrainsk.

Les mer
Angrepet mot Ukraina: Råd til bedrifter og oppfølging av ansatte

Flyktninger fra Ukraina

Millioner av Ukrainere er på flukt som følge av krigen som pågår i landet. Selv om ankomsttallene til Norge foreløpig er relativt lave, forbereder norske myndigheter seg på at det kan komme mange i tiden fremover.

Regjeringen har blant annet besluttet å gi kollektiv beskyttelse til ukrainske borgere i Norge, slik også EU har gjort. Ordningen gjelder fra 11. mars 2022, og innebærer at ukrainere som kommer til Norge og søker beskyttelse (asyl) slipper en individuell vurdering, og i stedet kan gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering etter utlendingsloven § 34.

Ordningen med kollektiv beskyttelse innebærer at det gis oppholdstillatelse for ett år. Denne tillatelsen gir blant annet rett til arbeid og familiegjenforening. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent opphold, men kan fornyes dersom situasjonen i Ukraina vedvarer, og det kan etter tre år gis en tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. Motsatt vil ordningen kunne oppheves dersom det skjer en positiv endring i situasjonen i Ukraina.

Flyktningene fra Ukraina vil bli bosatt med offentlig hjelp etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og den aktuelle bosettingskommunen. Personer med oppholdstillatelse etter bestemmelsen om kollektiv beskyttelse har også rett til å delta i introduksjonsprogrammet for flyktninger (de mellom 18 og 55 år). Målet med introduksjonsprogrammet er at flest mulig skal få fotfeste i arbeidslivet. Programmet inneholder blant annet opplæring i språk, samfunnskunnskap, livsmestring og arbeids- eller utdanningsrettede elementer.

Et høyt antall fordrevne fra Ukraina vil stille store krav til det norske samfunnet. Bedriftene har en viktig rolle på flere områder. Mange bedrifter er på ulike måter viktige bidragsytere i forbindelse med mottak av flyktninger, og enda flere bedrifter vil spille en viktig rolle i å inkludere mennesker i arbeidslivet.

NHO er opptatt av flyktninger som kommer til Norge blir tatt godt imot og får den hjelpen og omsorgen de har behov for. Innkvartering, helsehjelp og barnehage/skole er det sentrale i første omgang. Samtidig vet vi at arbeid er en viktig integreringsarena. Arbeid er viktig for å oppleve mestring og sosial tilhørighet, og for språkopplæring. På bakgrunn av det historiske omfanget av den pågående flyktningkrisen, er det avgjørende med et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører for å sørge for et godt system for mottak og integrering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe med relevante aktører fra myndighetene (IMDI/NAV) og partene for å sikre en god koordinering av integreringsarbeidet fremover.

Mange har spørsmål til hvordan de som arbeidsgivere skal forholde seg til situasjonen og til Ukrainere som er i Norge. Se egen fane på denne siden om "Informasjon til arbeidsgivere som har jobb å tilby flyktninger".

Dersom du har spørsmål om en konkret sak som gjelder oppholdstillatelse, må du kontakte Utlendingsdirektoratet (UDI) som kan gi veiledning.

Angrepet mot Ukraina: Råd til bedrifter og oppfølging av ansatte

Hjelp til Ukraina

Flere av våre ideelle medlemsbedrifter mobiliserer nå for å hjelpe Ukraina. For de som ønsker å bidra har vi laget en oversikt over våre største ideelle medlemsbedrifters innsamlingsaktivitet.


Vipps nr 2170 fordeler pengene mellom Røde Kors, Redd Barna, Caritas, Unicef, Flyktningehjelpen og Kirkens Nødhjelp.
 

 

Sanksjoner mot Russland

Norge har helt siden okkupasjonen av Krim i 2014 støttet de vestlige reaksjonene på Russlands folkerettsbrudd.

Det er nå innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland. Dette er gjort gjennom en transatlantisk innsats mellom EU, Storbritannia, USA, og Canada. Det er høy grad av sammenheng mellom de ulike sanksjonsregimene, og den vestlige alliansen er tydelige på at de vil fortsette å bruke sterke virkemidler for å holde Russland ansvarlig.

Sanksjonene gjør det svært krevende for norsk næringsliv å ha forretningsaktiviteter med tilknytning til Russland, omstridte områder i Ukraina (Krim, Donetsk og Luhansk) og i Hviterussland.

I korte trekk er det tre områder man bør være oppmerksom på når man handler med Russland:

  • Produkter og tjenester
  • Sanksjonert personer eller enheter
  • Banker og finansinstitusjoner

Nedenfor finner du en omfattende oversikt fra Utenriksdepartementet om sanksjoner innført av Norge.

 

Informasjon fra Utenriksdepartementet

Norge har politisk sluttet opp om EUs restriktive tiltak og de er oversatt og gjort om til norsk rett. Fredag 18. mars ble den første pakken med sanksjoner innført i norsk rett. Den siste sanksjonspakken mot Putin og det russiske regimet trådte i kraft i Norge 26. august, og omfatter blant annet listeføring av nye personer og enheter. 

Veilder for næringslivet 

Regjeringens oversikt over sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina

EU-rådets oversikt over gjeldende sanksjoner i anledning krigen i Ukraina

Detaljert tidslinje-oversikt over EUs sanksjoner 

EUs sanksjonskart 

Svar på ofte stilte spørsmål fra Utenriksdepartementet

UD har laget en side med ofte stilte spørsmål rundt Russlands angrep på Ukraina og håndteringen i Norge.

Her finner du svar innenfor reiseråd og konsulær bistand, bistand til Ukraina, samferdsel, forsvar, samfunnssikkerhet, energi, matvarer, ukrainske og russiske borgere i Norge, næringsliv og sanksjoner, barn og unge og Statens pensjonsfond utland.

NHOs syn på krigen i Ukraina

Russlands angrep på Ukraina er først og fremst en menneskelig tragedie, og er en ufattelig krigshandling. 

Samtidig som krigen vil forårsake uoverskuelige menneskelige lidelser i Ukraina, vil den også destabilisere regionen og ha negative konsekvenser for verdensøkonomien. Det må ikke være noen tvil om at ansvaret ligger på Russland. Vi støtter den norske regjeringens posisjoner og følger de omfattende sanksjonene som er varslet.

Krigen og sanksjonene vil få konsekvenser for bedrifter som er i, eller samhandler med, disse landene. Vi forsøker å bistå våre berørte medlemmer, som i første omgang er opptatt av å sikre trygghet for sine utsatte medarbeidere.

Vi håper en tydelig og felles politisk linje mot det uakseptable angrepet på Ukraina skal gi slutt på menneskelig lidelse og den alvorlige situasjonen ukrainerne nå opplever.

Om russiske borgere i Norge
Mange vil kjenne på usikkerhet og frykt på grunn av det russiske angrepet. Men vi må passe på å ikke la det gå ut over russiske borgere som bor i, jobber i eller besøker landet vårt. Selv om Russland har gått til angrep på Ukraina, er ikke Norge i konflikt med Russland og det russiske folk. Norske myndigheter vil ha hånd om sanksjonspolitikken, og NHO vil sørge for at medlemmene våre er løpende oppdatert om dette.

Oppfølging av ansatte

Arbeidsmiljø og oppfølging av ansatte som er berørt

Krigshandlingene som det russiske lederskapet har igangsatt i Ukraina dominerer nyhetsbildet og preger oss alle. Flere av NHOs medlemsbedrifter har både russiske og ukrainske arbeidstakere og andre med tette bånd til landene som påvirkes sterkt av krigshandlingene. Situasjonen skaper uro og frykt, og kan gi opphav til spørsmål og dilemmaer på den enkelte arbeidsplass.

Ut fra et arbeidsmiljøperspektiv er det viktig at arbeidsgivere er ekstra oppmerksomme på ansatte som i særlig grad kan være berørt. I denne situasjonen er det også sentralt å være oppmerksom på hvordan situasjonen kan påvirke arbeidsmiljøet.

Våre medlemsbedrifter skal være gode og trygge arbeidsplasser for alle ansatte, uavhengig av bakgrunn og nasjonalitet. I denne situasjonen er det spesielt viktig å huske på at det er lederskapet i Russland som har gått til krig mot Ukraina, og at den enkelte russer ikke kan stilles til ansvar for krigen. Et godt og ivaretakende arbeidsmiljø som tar vare på alle er spesielt viktig når vanskelige situasjoner oppstår.

Arbeidsgiver har i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 4 ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder ansvaret for å beskytte ansatte mot trakassering og uheldige belastninger. Dette gjelder selvsagt også i en særlig situasjon som den vi nå befinner oss. Vanskelige situasjonen kan oppstå dersom ansatte seg imellom ytrere seg negativt om andre ansatte, om kunder mv grunnet russisk nasjonalitet på bakgrunn av det russiske lederskapets handlinger.

Rådgiving og veiledning fra NHO
På NHOs arbeidsgiverportal Arbinn har vi artikler og veiledere om håndtering og forebygging av mobbing, trakassering og konflikter på arbeidsplassen, som kan være til hjelp også i denne spesielle situasjonen.

Mange kan ha spørsmål av mer konkret karakter knyttet til denne aktuelle sitasjonen. Noen spørsmål og svar er adressert på temasiden vår om Ukraina.
Vi oppfordrer våre medlemmer til å kontakte sin landsforening for konkret veiledning i enkeltspørsmål.

Lederveiledning for oppfølging av ansatte 
Aktimed Helse har laget en lederveileder for oppfølging av ansatte i forbindelse med krigen i Ukraina. Gjennom Næringslivets sikkerhetsråd er den nå gjort tilgjengelig. Veilederen har seks sider med praktiske råd i ulike kategorier og er på engelsk. Last ned veilederen: Leadership Guideline - The War in Ukraina
 

Kan ansatte nekte å arbeide sammen med russiske kolleger eller kunder/brukere?

Nei. Den pågående krigen er det russiske lederskapets ansvar, ikke den enkelte russiske statsborger. Diskriminering av russere fordi de er russere er blant annet i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Etter denne bestemmelsen er det forbudt å diskriminere noen basert på etnisitet.

Vi har kunder som ikke ønsker å ta imot våre russiske ansatte. Kan de det?

Nei. Dette vil være diskriminering på grunnlag av etnisitet. Slik diskriminering er ikke tillatt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Vi er bekymret for at russiske ansatte hos oss utgjør en sikkerhetstrussel. Kan vi utestenge dem fra arbeidet mens konflikten pågår?

Det er viktig å huske på at de alminnelig arbeidsrettslige regler skal legges til grunn for hvordan man håndterere sine ansatte. Det er ikke noen grunnlag generelt for å utestenge ansatte fra arbeidet begrunnet i en usikkerhet eller frykt.

Krav om saklig grunn gjelder for oppsigelse, og det er særlige regler for suspensjon. Medlemmer i NHO finner veiledere og maler på vår arbeidsgiverportal Arbinn: 

Hva er riktig reaksjon - oppsigelse, suspensjon eller avskjed?

Når det gjelder sikkerhetsvurderinger, henviser vi til nasjonale myndigheter. 

Vi har ansatte som ønsker å reise til Ukraina for å delta i forsvaret av landet. Plikter vi å gi dem permisjon?

Det er ingen regler i lovverket eller tariffavtaler som gir rett til slik permisjon. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidstaker rett til permisjon for verneplikt i Norge, samt i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, jf. § 12-12. Utenlandsk verneplikt eller frivillig deltagelse i forsvar i utlandet, faller utenfor dette. Arbeidsgiver står derfor fritt til å vurdere om dette skal innvilges, og må gjøre sine vurderinger ut fra hvilke muligheter man har for dette, og hva som anses hensiktsmessig.

Kan bedriften iverksette en permittering som følge av Ukraina-krisen?

Ukraina-krisen kan gi opphav til ulike driftsforstyrrelser, og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på forsvarlig vis.

Eksempler på situasjoner som kan gi grunnlag for permittering:

  • Bedriften får ikke levert nødvendige råvarer eller leveringen blir forsinket slik at produksjonen begrenses eller stoppes.
  • Leveranser må stanses grunnet eksportforbud for enkelte varer og tjenester til Russland
  • Arbeid faller bort fordi bestillinger stopper opp, kundene uteblir, eller prosjekter og leveringer kanselleres.
  • Kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer allerede inngåtte kontrakter.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for permittering og følge saksbehandlingsreglene for permitteringsprosesser. Les mer om permittering på Arbinn.

Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd dersom de er i tvil.

Gjelder to dagers varslingsfrist ved permittering knyttet til Ukraina-krisen?

I Hovedavtalen mellom LO-NHO og i andre tilsvarende avtaler er varslingsfristen 14 dager. Ved uforutsette hendelser som nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10), hvor driften må innstilles helt eller delvis, gjelder en særlig regel om 2 dagers varslingsfrist.

Det må alltid foretas en konkret vurdering av om situasjon gir grunnlag for å permittere med 2 dagers varsel. Det kan derfor ikke ut fra Hovedavtalen gis noen generell vurdering av at alle permitteringer der Ukraina-krisen skaper driftsforstyrrelse kan varsles med 2 dagers frist.

To dagers-fristen kan være aktuell der det oppstår akutt råvaremangel eller virksomheten akutt stopper opp som en følge av eksportforbud for enkelte varer og tjenester til Russland.

Når det gjelder eksportforbud, er det grunn til å peke på at mange sanksjoner er varslet av myndighetene i media før de trer i kraft. Dette kan påvirke om den forkortede varslingsfristen kan benyttes.

Når sanksjonene trer i kraft fra norsk side, vil UD oppdatere sin nettside.  Der finner du også kontaktdetaljer for seksjon for eksportkontroll, som kan rådgi bedriftene.

Før bruk av 2 dagers frist skal spørsmålet om fristens lengde ha vært en del av drøftelsene etter Hovedavtalen § 7-2. Bedriften må altså huske på å overholde reglene om forutgående drøftelser med tillitsvalgte. Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles (intranett eller oppslag på annet vis), men blir man ikke enige, må den enkelte gis skriftlig varsel.

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for forkortet frist, anbefaler NAV at begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet, se nærmere om dette på nav.no/permittering

Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd.

Les mer om permittering på Arbinn

Forretningsdrift

Kontrakter og Ukraina-krisen

Bedrifter kan nå stå i en situasjon der de har avtale om å levere varer eller tjenester til kunder med tilknytning til Russland, enten det er russiske selskaper eller selskaper som er eiet av russere – eller der kunden igjen har slike selskaper som kunder.

Kan vi la være å levere til kunder knyttet til Russland?

Noen varer og tjenester kan det være forbudt å eksportere til Russland. Da kan man selvsagt ikke levere. Noe annet er hvilken konsekvens det har overfor kunden. Det er avtalen med kunden som avgjør om dette er avtalebrudd eller ikke. Hvis det ikke er noen forbehold om eksportforbud, er det etter norsk rett sannsynlig at det utgjør et avtalebrudd.

Noe av det samme vil gjelde hvis det gjelder et forbud mot å eksportere til akkurat den kunden det gjelder.

Slike forbud mot å levere varer eller tjenester til en kunde kan være en omstendighet som gjør det urimelig at man må levere, se nærmere nedenfor.

Hvis det er sannsynlig at kunden av en eller annen grunn ikke kommer til å gjøre opp for seg, vil det ofte gi grunnlag for å la være å levere. Slikt forventet kontraktbrudd kan være regulert i kontrakten på en måte som gjør at man – i alle fall inntil videre – ikke har leveringsplikt.


Er krigen en force majeure-begivenhet?

Force majeure betyr at man er forhindret fra å levere, på grunn av omstendigheter man selv ikke har herredømme over og som var ukjente da avtalen ble inngått. Mange kontrakter har bestemmelser om force majeure, og da er det de bestemmelsene som regulerer forholdet.

Som regel vil de gå ut på at det er bestemte omstendigheter som utgjør force majeure, for eksempel krig og naturkatastrofer. Et vilkår vil være at det er krigen eller naturkatastrofen som er grunnen til at man ikke kan levere. Leveringsforpliktelsen blir da suspendert så lenge omstendighetene fortsatt finnes. I seg selv vil det at kunden er knyttet til Russland, ikke være en leveringsvanske.

Selv om man ikke har noen force majeure-klausul i kontrakten, kan det likevel hende at noe lignende gjelder etter alminnelige kontraktsmessige prinsipper. Dette kommer an på innholdet i kontrakten for øvrig.

Er invasjonen en bristende forutsetning som gjør det urimelig å måtte levere?

Norsk kontraktsrett har regler om at avtaler kan være ugyldige hvis det foreligger såkalt bristende forutsetninger eller at det er urimelig å gjennomføre en avtale.

I avtaler mellom næringsdrivende skal det svært mye til at en avtale blir ugyldig av disse grunnene. Som leverandør må man i alle fall kunne vise at man ikke ville inngått avtalen om man hadde visst det man vet nå. Men det vil ikke være tilstrekkelig til at avtalen er ugyldig.

Cybersikkerhet

På NHOs arbeidsgiverportal Arbinn finner du grunnprinsipper innen cybersikkerhet, samt gode tiltak for å sikre din virksomhet.

Digital sikkerhet og datakriminalitet

Oppdatert veiledning om anskaffelser i krisetider

DFØ, KS og NHO samarbeider om veiledning om hvordan aktørene kan håndtere dette, både i forhold til eksisterende kontrakter og ved inngåelse av nye kontrakter. DFØ har publisert disse veiledningene:

Veiledning om gjennomføring av offentlige anskaffelser under koronapandemien
Veiledning om anskaffelser i krisetider

Mye av den tidligere veiledning om anskaffelser under pandemien er fortsatt relevant. I tillegg behandles spesifikke forhold knyttet til sanksjonene mot Russland.

– Veiledningene vil utvikles løpende fremover. I den anledning hører vi gjerne fra offentlige oppdragsgivere om hvordan de løser disse utfordringene. Send oss gjerne dine eksempler, sier avdelingsdirektør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Bente Hagelien.

– Vi ser det er særlig behov for veiledning om inngåelse av nye kontrakter, og DFØ vil derfor prioritere dette. Blant utfordringene er håndtering av kraftige svingninger i prisene, herunder valg av riktig prisindeks, sier Bente Hagelien.

Hagelien understreker betydningen av dialog med markedet.

– Oppdragsgiverne bør vurdere å invitere potensielle leverandører og tilbydere, bransjeforeninger og uavhengige eksperter, til å bidra med innspill på hvordan leveranserisiko og prissvingninger best kan reguleres eller håndteres. Et eksempel er i markedsdialogen forut for nye konkurranser, sier hun.

I nylig inngåtte og pågående anskaffelser har Statens innkjøpssenter endret deler av kontraktene for å avlaste leverandørenes risiko i kontraktsgjennomføringen. DFØ har supplert sin veiledning med eksempler på hvordan Statens innkjøpssenter har håndtert dette innen ulike sektorer som forbruksmateriell, flyreiser og mobiltelefoner.


Les mer

Offentlige anskaffelser

Private anskaffelser

Opptak fra tidligere webinarer

Lederskap i kriser og konflikt

 

Innhold: 

  • Hvordan håndterte YARA sine ansatte bosatt eller med familie i Ukraina
  • Innblikk i Jotuns valg om å trekke seg ut av Russland og hvordan de har håndtert sine 300 ansatte i denne prosessen
  • Den menneskelige dimensjonen ved kriser
  • Hvordan ivareta et godt arbeidsmiljø i en krise?

Møtet ble ledet av Christian Chramer, direktør kommunikasjon, samfunn og region, NHO

Presentasjonen fra Roger Steen i Yara kan du se her 
Presentasjonen fra Kurt Weltzien i NHO kan du se her
Presentasjonen fra Stein Knardahl i Stami kan du se her

Kontaktpersoner i NHO ved spørsmål om informasjon på denne siden

For juridiske spørsmål om oppfølging av ansatte oppfordrer vi våre medlemmer til å kontakte sin landsforening for veiledning.