Tall og fakta om internasjonal handel og samarbeid

Hvem er våre viktigste handelspartnere? Hva eksporterer og importerer vi, og hva betyr det for Norge? Hvor mange norske bedrifter opererer i utlandet? På denne siden finner du svar på dette – og mye mer.

Norge er knyttet til verden på mange ulike måter, gjennom handel, reising, utdanning, arbeid og innovasjon. Dette har stor påvirkning på samfunnet vårt og økonomien vår. Det mange ulike ordninger og avtaler som gjør dette mulig. Viktigst er EØS-avtalen som regulerer forhold som påvirker hverdagen til forbrukere, arbeidstakere og bedrifter. 

På denne siden presenterer vi noen nøkkeltall innenfor internasjonal handel, arbeid og utdanning som viser hvordan Norge er knyttet sammen med andre land.

Siden er under utvikling og vil bli bygget ut  med flere temaer og mer data. Merk at noen av visualiseringene ikke fungerer like godt på mobil som på desktop.

Hvem handler vi med?

Norge er i dag en åpen økonomi i internasjonal sammenheng og er åpnere enn et vektet gjennomsnitt av OECD-landene. I 2018 tilsvarte summen av eksport og import i overkant av 70 prosent av BNP for Norge.   

De fleste land handler mest med land som ligger nær dem selv geografisk og kulturelt. EU-landene utgjør tilsammen våre viktigste handelspartnere. Handelen med EU har  dermed stor betydning for arbeidsplasser og velstanden i Norge. 

Norges eksport til Nord-Amerika og Asia er begrenset sammenlignet med eksporten til EU/EØS. Det er med andre ord ikke bare størrelsen på økonomien i et land som avgjør hvor Norge eksporterer mest, snarere er det markedsadgang og -nærhet som avgjør hvor mye vi eksporterer til et land. 

Tabellen under viser hvilke land som er Norges viktigste handelspartnere både når det gjelder hvem vi eksporterer til og hvem vi importerer fra. 

Hvem har vi handelsavtaler med?

Norges handel med andre land reguleres av mange avtaler og reguleringer. Disse avtalene bestemmer hvilke regler som gjelder når vi skal kjøpe eller selge varer eller tjenester til utlandet, hvilke rettigheter norske bedrifter har i utlandet, samt hvilke rettigheter utenlandske bedrifter har i Norge.

I hovedsak har vi 3 typer avtaler:

  • Verdens handelsorganisasjon (WTO)
  • EØS-avtalen
  • Frihandelsavtaler
WTO

Verdens handelsorganisasjon ble opprettet i 1995, som etterfølgeren til Generalavtalen for toll og handel (GATT) fra 1947. Norge har vært med fra begynnelsen. Organisasjonen har nå 164 medlemsland. WTO skal legge til rette for internasjonal handel gjennom felles spilleregler for alle medlemslandene. WTO-regelverket representerer en grunnplanke i internasjonal handel og dersom land ønsker tettere samarbeid og bedre handelsvilkår enn WTO må de inngå egne frihandelsavtaler.

EØS

Gjennom EØS-avtalen er Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein en del av EUs indre marked. Dette kalles EØS-området og omfatter i dag 31 land. I det indre marked råder prinsippet om fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital. Dette omtales gjerne som de fire friheter, som utgjør kjernen i det indre marked.

Et velfungerende indre marked oppnås blant annet ved å fjerne handelshindre og gi likt regelverk for alle deltakere i markedet. Samtidig skal viktige hensyn som miljø og folkehelse så vel som den sosiale dimensjonen ivaretas. Denne prosessen står aldri stille. Et særtrekk ved EØS-avtalen er at den er dynamisk og i kontinuerlig utvikling. I tillegg omfatter den langt flere områder enn en frihandelsavtale.

Derfor er EØS-avtalen så viktig for Norge

EØS-avtalen bidrar til økt handel og tettere samhandling mellom Norge og EU. Dette gir gevinster for enkeltpersoner, bedrifter og økonomien blant annet i form av arbeidsplasser. 

  • Handel og arbeidsplasser: EØS-avtalen gjør Norge til endel av av et stor europeisk marked. Mesteparten av det vi eksporterer selges til EU og mesteparten av det vi importerer kommer fra EU. Felles regler gjør det enklerere og billgere å handle med EU-landene, samtidig som regler for offentlig anskaffelse, konkurranse og statsstøtte sikrer at norske bedrifter ikke kan behandles ulikt andre europeiske bedrifter. Mer om hvorfor EØS sikrer arbeidsplasser og hvordan felles regler gjennom EØS er en styrke for bedrifter.
  • Gjør hverdagen enklere: EØS-avtalen og andre avtaler bidrar til å gjøre hverdagen enklere og mulighetene større for arbeidstakere, studenter og forbrukere gjennom bla. passfrie reiser og tilgang på helsetjenester, fri tilgang til det europeiske studie- og arbeidsmarkedet, tryggere mat. Mer om hvordan EØS gjør hverdagen din enklere
  • Innovasjon: Internasjonale konkurranse bidrar til innovasjon og nytenkning i norske bedrifter. Det gjør også samhandling gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer og tilgang til kunnskap og teknologi som er utviklet utenfor Norge. Dette samarbeidet har vært avgjørende under korona for å sikre tilgang til vaksiner. Mer om hvordan EØS bidrar til innovasjon
Frihandelsavtaler

Norge har 30 frihandelsavtaler med til sammen 42 land. Med to unntak (Færøyene og Grønland) er alle avtalene inngått gjennom EFTA. Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Handelsavtalene bygger på WTO-regelverket, men gir enda bedre betingelser enn det som følger av WTO hva gjelder markedsadgang og forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer. 

I tillegg pågår det forhandlinger med en rekke land og handelsblokker i Asia og Sør-Amerika, men vi står fortsatt uten avtaler med seks av de ti største økonomiene utenfor EU – USA, Kina, Japan, Russland, Brasil og India. 

Den nyeste frihandelsavtalen er med Storbritannia. Denne avtaken er mer omfattende enn de øvrige frihandelsavtalene vi har fra før, men samtidig er den betydelig begrenset sammenlignet med avtalen som regulerte forholdet mellom Norge og Storbritannia tidligere, nemlig EØS.

Kartet under gir en oversikt over Norges frihandelsavtaler og hvor det pågår forhandlinger. Klikk på et land for å lese mer om de ulike avtalene.

Hva betyr brexit for Norge?

Storbritannia er et av landene Norge handler mest med. Handelsforholdet var i 50 år definert gjennom britenes EU-medlemskap. Etter brexit har britene trådt ut av det indre marked og EUs handelsavtaler med tredjeland, inkludert EØS-avtalen. Det betyr store endringer i Norges forhold til Storbritannia fordi den nye handelsavtalen er betydelig begrenset sammenlignet med EØS.

Petroleumssektoren er en viktig grunn til at handelen med Storbritannia er såpass stor. Selve handelen med olje og gass er regulert gjennom bilaterale avtaler som trolig ikke vil påvirkes av brexit. Likevel er det store deler av virksomheten til petroleumsbransjen hvor brexit vil få betydning fordi de tidligere har vært dekket av EØS-avtalen: leveranser av varer, maskiner og enkeltdeler, utveksling av tjenester som reparasjoner og vedlikehold, samt utveksling av arbeidskraft over Nordsjøen.

Andre typer havbaserte næringer som fisk, sjøfart og skip preger også handelen med Storbritannia. EØS har sikret at sjømaten oppfyller hygienekrav som har gjort at man unngår kvalitetskontroll på grensen, og at norske skip kan frakte varer og passasjerer fra kyst til kyst uten større hindringer. Den nye frihandelsavtalen gir noe større kvoter på visse sjømatprodukter til Storbritannia, mens de veterinære forholdene og papirarbeidet vil trolig bli mer komplisert enn før.

For enkeltpersoner vil hverdagen etter brexit også se annerledes ut. For nordmenn som vil bo, arbeide eller studere i Storbritannia vil de nå måtte søke om dette på lik linje med personer fra andre tredjeland. Tilsvarende vil briter som ønsker å arbeide eller bo i Norge måtte søke etter det ordinære immigrasjonsregelverket. EØS-avtalen sørger ikke lenger for noen automatisk rettigheter for det ene landets innbyggere i det andre landet. Det å ansette briter vil innebære mer papirarbeid for norske bedrifter.

Les mer: Brexit: Norges handel med Storbritannia (ssb.no) og Brexit for bedrifter (nho.no)

Hva selger vi til andre land?

I 2022 eksporterte Norge varer og tjenester for 3100 milliarder kroner, tilsvarende en drøy tredel av samlet verdiskaping. Mange norske bedrifter og bransjer gjør seg gjeldende utenfor landegrensene, der de eksporterer varer og tjenester som etterspørres i et internasjonalt marked. De senere årene har tjenesteeksporten utgjort en stadig større andel av samlet eksport, og er nå om lag lik stor som eksport av tradisjonelle varer.

Nærmere om vareeksporten

Olje- og gassvirksomheten er Norges største næring, enten man måler det i verdiskaping, inntekter til statskassen (skatter m.m.), investeringer eller eksportverdi. Eksporten av tradisjonelle varer, herunder sjømat og varer fra prosessindustrien, er også betydningsfull. Tabellen under gir en oversikt over ti viktige eksportprodukter fra Norge.

Nærmere om tjenesteeksporten

Tidligere utgjorde frakttjenestene en vesentlig del av Norges samlede eksport. Selv om andelen har falt, er de fortsatt viktige. Det ligger i denne næringens natur at store deler av produksjonen eksporteres. Dette gjelder for eksempel skip som driftes av norske redere og går mellom utenlandske havner og sjelden eller aldri er innom Norge.

Finansnæringen har blant annet hatt sterk vekst de siste tiårene. Eksporten av finansielle tjenester retter seg i stor grad mot næringer hvor norske bedrifter står sterkt internasjonalt. Reiselivsnæringen har også økt sin eksport i perioden, ved at stadig flere utlendinger kommer til Norge i forbindelse med jobb eller ferie.

Hva kjøper vi fra andre land?

I 2020 importerte Norge varer og tjenester for omlag 1100 mrd. kroner. Hovedbildet er at vi i stor grad eksporterer råvarer og importerer forbruksvarer. 

Importsammensetningen mellom varer og tjenester har vært relativt stabil siden 1970-tallet. Tradisjonelle varer utgjør om lag 60 prosent av samlet import. Tjenesteimporten består hovedsakelig av finansielle tjenester og reiselivstjenester, og har økt som andel av samlet import. I 2019 var noen av de viktigste importvaregruppene biler,  industrimaskiner, mobiltelefoner, data og klær.

Hvor mange jobber skaper handel med andre land?

Norge er en handelsnasjon og eksporten legger grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Beregninger fra Menon viser at eksporten i 2020 la grunnlag for om lag 560 000 arbeidsplasser, noe som utgjør om lag 25 prosent av alle sysselsatte i norsk næringsliv.

Når bedrifter produserer varer og tjenester som de eksporterer, kjøper de varer og tjenester fra andre norske bedrifter som anvendes som produktinnsats i produksjonen. Eksporten legger derfor grunnlag for verdiskaping og sysselsetting både direkte i de bedrifter som eksporterer og indirekte i de bedrifter som leverer varer og tjenester til eksportbedriftene.

Eksport per sysselsatt, eksportintensiteten, er en indikator på et fylkes eksportavhengighet, og kan si noe om hvor godt næringslivet i ulike fylker klarer å dra nytte av norsk markedstilgang og norske konkurransefortrinn. Samtidig gir det ikke en fullgod indikasjon på et fylkes eksponering og sårbarhet overfor globale markedsforhold. Eksportens næringssammensetning og fylkets primære eksportmarkeder er nødvendig for å komplementere bildet.

Hva mener befolkningen om betydningen av internasjonal handel?

Bevisstheten rundt at Norge er en åpen økonomi og avhengig av handel og samarbeid med andre land er stor. 8 av 10 er enig i at Norges velferd er avhengig av handel. Dette har ligget stabilt høyt over tid. 

Bildet er litt mer differensiert når vi ser på viktigheten for næringsliv og arbeidsplasser lokalt. Her ser vi store forskjeller mellom de ulike regionene. Vi har en høy oppslutning rundt dette langs kysten hvor folk har lange tradisjoner med internasjonal handel, mens for eksempel innlandet i mindre grad selv opplever at deres arbeidsplasser er avhengig av utlandet.

EØS-avtalen er en viktig avtale for Norge og støtte til denne er delt - både politisk og geografisk. Rundt 60 prosent av befolkningen støtter at Norge fortsatt bør delta i EØS-samarbeidet. 

I spørsmålet om EØS har vi også store andeler som svarer vet ikke - spesielt blant de unge. Vi ser at økt offentlig debatt rundt internasjonal handel har redusert andelen uten formening om EØS-spørsmålet blant de unge. 

Hvor mange studerer i utlandet?

Mulighetene for å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet har økt betydelig de senere årene. Siden 2000 har det vært over 380 000 utdanningsopphold i utlandet (elever, lærlinger, studenter) fra Norge ifølge Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU). Storbritannia, USA, Danmark og Australia topper listen over de mest populære landene å studere i. 

Hvert år er det også flere tusen studieopphold ved norske utdanningsinstitusjoner fra utenlandske studenter. Tyskland, Frankrike, Sverige og Nederland er de landene med flest utdanningsopphold i Norge i 2019. Siden 2000 har det vært over 475 000 utdanningsopphold i Norge ifølge DIKU. 

Hva betyr internasjonalt samarbeid for forskning og utvikling?

Forskning og utvikling (FoU) er en viktig nøkkel til fremtidig konkurransekraft og bærekraftig omstilling. Næringslivet har en sentral rolle i å drive dette frem. Mange norske bedrifter konkurrerer i den internasjonale fronten på sitt område.

Norges deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid gir oss en unik tilgang til utstyr og fasiliteter, kompetanse og kompetente samarbeidspartnere. Dette bidrar til kompetansedeling og -spredning, og vi får tilgang til markeder og andre kapitalbaser som ellers ville vært utilgjengelige.

Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Horisont Europa er EU-kommisjonens verktøy for å skape økonomisk vekst i Europa. Programmet støtter forskning, utvikling av ny teknologi og markedsnære aktiviteter, som piloterings- og demonstrasjonsprosjekter. Norske aktører kan søke om støtte til sine prosjekt gjennom Horisont Europa. Dette være - bedrifter, institutt eller utdanningsinstitusjoner. Horisont Europa har oppstart i januar 2021 og tar da over for forløperen, Horisont 2020, med et totalbudsjett på 95,5 milliarder euro. 

Kartet under viser en oversikt over Horisont 2020 tildelinger til NHOs medlemsbedrifter.

Hvor mange utenlandske bedrifter er i Norge?

Utenlandske datterselskap står for en liten andel av foretakene i norsk næringsliv, men står for omlag en femtedel av de sysselsatte og en fjerdedel av omsetningen.

Siste tilgjengelige statistikk viser at det var i overkant av 8 000 utenlandske datterselskap i Norge, som totalt sysselsetter 350 000 personer og har en samlet omsetning på 1 500 mrd. kroner.  De tre viktigste landene for eierskapet i disse datterselskapene er Sverige, Danmark og Storbritannia. 

Norge er del av et internasjonalt arbeidsmarked, og norske bedrifter har tilgang til arbeidskraft fra mange ulike land. Omlag 20 prosent av alle jobber i norsk arbeidsliv, er besatt av innvandrere som er bosatt i Norge samt ikke-bosatte (planlagt opphold i Norge på under seks måneder). Tabellen viser landbakgrunn for de omlag 550 000 jobbene blandt disse. Personer fra EU-land i Øst-Europa utgjør en tredel av denne gruppen.  

Hvor mange norske bedrifter opererer i utlandet?

Norske datterselskap i utlandet hadde i 2019 en samlet omsetning på omlag 1 400 milliarder kroner.  Totalt var det 4493 slike foretak i utlandet,  med rundt 290 000 sysselsatte i 119 ulike land. Kartet under viser hvordan foretakene fordeler seg på verdensdeler. Europa er den verdensdelen med flest foretak, sysselsatte og omsetning. 

Industrinæringen er den med det største internasjonale fotavtrykket, målt i omsetning, antall foretak og sysselsatte.